Svar til en debatt

 

 

Nå er vel ikke transseksuell den medisinske terminologien, men transeksualisme, som diagnosen heter.
Når det gjelder ordet transkjønnet så kan jeg vel si på vegne av LFTS at vi bommet grundig der. Tanken var god, men den slo ann feil.
Hvis man tar en titt på handlingsplanen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner fra regjeringen så ser man at ordet/begrepet transkjønnet har blitt tolket som en oversettelse fra transgenderd. Noe som blir noe helt annet.
Det vi i LFTS jobber med nå, og noe som jeg brenner for er forståelsen for at vi ikke blir vår egen diagnose. Det jeg mener med det er at vi får en diagnose, den heter F64.0 transeksualisme. Det er en diagnose ikke en identitet. Vi søker hjelp fordi vi kroppslig sett ikke er det kjønnet som vår kjønnsidentitet tilsier. Min opplevelse er at ved å bruke transeksuell, så blir vår kjønnsidentitet sett på som transeksuell, vi blir ikke mann eller kvinne. Også legning blir ofte beskrevet som, hetero, homo, lesbisk, bifil og transeksuell. Transekualitet er også ett begrep som blir brukt, men ikke har noe medisinsk grunnlag. Så klart vi har en seksualitet, men den er ikke trans. Den er hetero,homo,bi,lesbisk eller what ever.
Begreper er en viktig del av hvordan man blir oppfattet, og begreper har også blitt brukt for å ufarliggjøre oss, så lenge vi er noe annet, noe en kan synes synd på så er det greit. Men når vi begynner å ta til ordet for vår egen sak, så utgjør vi en trussel. Det er vel ikke noe som er viktigere enn å sette ord på sin egen erfaring, og ikke la andre sette ord og begrep på en som ikke passer.
Se for eksempel en ny bok som heter “norsk seksualitet” Der blir vi beskrevet på en meget merkelig måte.

 

Er dette ett syn på LFTS som er vanlig?

Og ja, LFTS er en organisasjon med voldsomt heteronormativ offentlig “helsepolitisk” språkbruk, mediaprofil, og tilnærmet ukritisk støtte av GID klinikkens to-kjønns-psykiatri-regime i forhold til individers tilgang på kroppslige endringer. Dermed har LFTS normforsterkende konsekvenser både på individnivå, og samfunnsnivå.

Og mht å støtte andres behandlingsbehov og anerkjennelsesbehov? Det er bullshit. Rett og slett. Det vet jeg med sikkerhet fra flere personlige hold og fra flere politiske nivåer og instanser. Dette er spill for galleriet som LFTS kun gjør ved en sjelden anledning. Bare for å virke solidariske nok til å ikke virke usympatiske. LFTS driver helse- og sosialpolitikk som dessverre har som konsevens at folk som ikke forstår/opplever seg selv og kroppen sin i samme begrepsapparat, eller har samme tildels generaliserte livshistorie, blir definert ut av legitime behov – gruppen til helsevesenet. En logikk der “det er vesensforskjell mellom oss og transpersoner” og “det er mest alvorlig for vår gruppe” – dermed er det ikke så alvorlig for de andre.. “

ref. Diskusjon

Det siste skulle jeg gjerne ha hatt dokumentert som ett utsagn fra LFTS. Jeg kan ikke huske å ha uttalt meg på den måte, ei heller noen andre i styret.
Om det er en vesensforskjell meg eller transpersoner, vel det kan hende og det kan hende man finner likheter. Men jeg opplever meg ikke som transperson, er det så galt å si det?

Jeg opplever at dette innlegge i legger LFTS holdninger som ikke stemmer.
Oppfatter jeg det riktig, når jeg tolker det dit hen at alle som opplever å ha ett kjønn er heteronormative og fordomsfulle?
Jeg bare tenker, hadde jeg sagt til en som opplevde seg som ukjønnet, at personen var en mann, så ville vel den personen protestere? Gjør det da denne personen automatisk fordomsfull mot de som opplever seg å ha kjønn?
Det er slik jeg føler på det, når jeg står for min identitet, spesielt i queer miljøer, så opplever jeg å bli kalt fordomsfull. Kan ikke jeg vente den samme respekten tilbake?

Jeg er åpen for innspill og ny kunnskap.

 

Frustrasjon delux

Jeg benytter dette forumet for å lufte min frustrasjon oven for Wikipedia og spesielt bruker …….. Det er denne personen som står bak artikkelen transperson, som har lagt LFTS som forening under transperson malen. Jeg har vært i diverse diskusjoner med denne personen for å prøve å få en forståelse for at vi ikke er transpersoner, ei heller foreningen. Merkelig nok så bestemmer vi ikke hvordan vår egen forening omtales på Wikipedia. Det er tydelig at andre har større definisjons rett over gruppen enn gruppen selv.

Selv om vi viser til regjeringens handlingsplan der diagnosen transeksualisme ikke er med i begrepet transperson, ei heller behandlings institusjon bruker begrepet transperson. Det vises til stadig hva som blir gjort i utlandet. Slik jeg ser det så bor vi i Norge, og her i Norge har vår gruppe klart å få en sterk stemme. Dette skremmer noen, og de vil gjerne trykke oss med å ilegge oss holdninger som ikke stemmer, ett eksempel ble veldig tydelig i ########sin siste redigering:

“Transkjønnede
Mange transkjønnede betrakter seg selv kun som kvinner eller menn og identifiserer seg derfor ikke med begrepene transperson eller transseksuell. Dette er Landsforeningen for transkjønnetes (LFTS) offisielle syn.[4] Andre transkjønnede ønsker ikke å overse at deres kjønnsidentitet er motsatt av deres biologiske kjønn, og har sterke bånd til andre transpersoner”

Slik jeg oppfatter innlegget her mener ########at vi ikke anerkjenner at vi er født med ett annet biologisk kjønn enn det vår kjønnsidentitet tilsier. Han mener vi overser dette poenget. Men han viser ikke til en kilde for denne påstanden.

Hvis det er noe LFTS har påpekt i lang tid, så er det at, ja, vi er menn og kvinner, juridisk sett så er det heller ingen tvil. Men vi har heller aldri stukket under en stol at vi har en annen historie. Og at vi har andre opplevelser enn de fleste. Og at dette ikke er noe vi skal skamme oss over.
Det kan virke som om fordi vi står sterkt på at vi er menn og kvinner med en annen historie så klart, og at vi ikke er transpersoner. Så blir vi fordomsfulle fordi vi ikke passer inn i andres oppfattelse av oss.’

Og når til og med den samme personen legger inne Norsk Forening for Genitale Anomalier i transpersons malen og begrepet, vel vitende om at de ikke ønsker det, så sier det for meg veldig mye om den manglende respekt denne personen må ha oven for diverse grupper.

“Mennesker med uklare kjønnskarakteristika
Det er uenighet om mennesker med uklare kjønnskarakteristika (interseksuelle) skal omfattes av begrepet transperson. Noen kilder inkluderer dem fordi de bryter med den tradisjonelle todelte kjønnsinndelingen. Andre ekskluderer dem fordi dette ikke dreier seg om opplevelse av kjønnsidentitet, men betegner personer som har kropper med både mannlige og kvinnlige kjønnskarakteristika.[2] Sistnevnte syn deles av Norsk Forening for Genitale Anomalier.[3]“

Så vidt jeg vet så er det bare personer som faller inn i Transvetisme som omfavner begrepet transperson. Man kan jo stille seg spørsmålet hvem som egentlig skammer seg.
Og jeg stille meg spørrende til å innføre ett paraplybegrep transperson, med mange forskjellige under grupper som folk i utgangspunktet ikke har så mye kunnskap om. Skal man da først forklare transpersonsbegrepet, og så forklare alle de andre, eller det ene som gjelder en selv.

Jeg vil gjerne oppfordre flere til å delta i diskusjonen på Wikipedia. Eventuelt komme med innspill her. Det som jeg opplever er at begrepene som blir brukt har veldig mye med hvordan vi blir sett på som mennesker.
Jeg merker bare at jeg begynner å bli sliten.

 

Hvilken hatt passer, og hvem skal få sette den på oss?

Hvordan man bruker ord og termer er med på å forme verden. Så visst er det viktig. Og spesielt berører det når det gjelder en selv.
Transexualisme er ikke en så gammel term, ei heller synligheten til personer i den gruppen. Jeg tror mye av dette handler om å finne seg selv, det føles vanskelig når man blir stemplet med termer man ikke kjenner seg igjen i.
I lang tid har andre personer uten for gruppen kommet opp med ord og begreper som skal beskrive oss.
De fleste ord og termer fortsatt blir brukt i dag er konstruert av personer utenfor gruppen.
Min opplevelse både i mitt verv i LFTS og mine studier gir meg en følelse av å være i begrepenes/termenes tid. Det vil si at personer som tilhører div. grupperinger i samfunnet begynner å ta tilbake ordets makt og retten til å definere hvem de er og ikke er. Dette opplever jeg som en viktig brikke i vår egen selvrealisering.

Termer som jeg personlig ikke jeg føler beskriver meg som person eller mine opplevelser/erfaringer er.

transe
transexuell
transperson
transkjønnet
transgendered
kjønnsskifte
kjønnsoperasjon
passere
transmann
ts

Grunner til det er mange.

Transe- vell, jeg har aldri opplevd meg selv som det.
transexuell/Transexsualisme- Det er en diagnose, ikke min identitet
Transperson- et paraplybegrep laget av andre personer for å gjøre det enklere. Men selv om vi er alle en del av menneskeligheten og har visse likheter, så er vi forskjellige.
Transkjønnet- Et forsøk på å komme vekk fra det over seksualiserte termen transexuell.
Transgendered- Virginia Princes forsøk på å skille hetero transvestittene fra de “syke” transexsuelle og homofile transvestittene.
Kjønnsskifte- Vel, jeg føler ikke at jeg har skiftet kjønn, men heller korrigert kroppen. Mitt kjønn har alltid vært mann.
Kjønnsoperasjon- Jeg har operert genitalia og bryster. Men ikke kjønnet.
Passere- jeg passerer ikke. Min tolkning av å passere er at man har noe å skjule. Jeg ser det heller som at endelig så ser mennesker meg som den jeg er.
Transmann- jeg søkte ikke hjelp for å bli kalt transmann, min identitet er som mann, jeg trenger ikke et annet ord foran.
TS- Vel, for all de de andre grunnene ovenfor.

 

Trillbag heaven

Spania 2008 022

Originally uploaded by mikaelsbjerkeli

Hva kan man si, jeg var tøffere enn alle pensjonistene i Spania.
Trillebag er sterkt undervurdert!! Jeg er veldig glad for at jeg kjøpte den. Brukte den senest i dag, og jeg må si at uten den i dag, så hadde ryggen vært ødelagt og jeg hadde vært gjennomvåt av svette.
Jeg håper det kan bli en ny trend med trillebagger, de gamle damen har virkelig skjønt det.Nå er det bare på tide at reste av oss gjør det også.

 

Kvelden som forsvant og aggresjon

Dette er en kveld som bare forsvinner. Hva skjer, det er det ingen som vet. Men den bare forsvinner! Surfet mye på nette, prøvd å ordne ting som jeg skulle ha gjort for lenge siden. Mye fikk jeg gjort, men mye gjenstår. Det er da godt med det som ble gjort.

Har også diskutert litt på nettet, og undres over det sinne mange har inni i seg, og hvor naturlig og lett det er å vise det når man bare er på nettet. Det virker som om det er mer akseptert å være sint og aggressiv når man ikke kan se den man prater med. Men er det en maskulin egenskap? For det som slår meg er at det er flest menn som fremviser disse egenskapene.

 

Da er vi på tur igjen.

Nå er det gjort. Nå er det sagt. Ingen vei tilbake og det føles godt.

 

Den rette?

Jeg er på et sted i livet mitt hvor et veiskille kommer til syne. Jeg er i et forhold nå med en fantastisk fin dame, en som man ikke finner overalt.

Mitt problem er at jeg aldri har vært forelsket i henne, jeg har heller ikke opplevd forelskelse så ofte. Den har bar vist seg en gang og det var på ungdomskolen, den ble det heller aldri noe ut av, grunnet min livssituasjon på det tidspunktet. Men uansett, jeg har ikke vært forelsket i henne, jeg kan si at jeg elsker henne, men er usikker på hvilken måte. Er det bare som en venn, eller som en livsledsager?

Jeg opplever mer og mer at følelsene går over til vennskap, noe som skremmer meg fordi jeg skulle så gjerne ha kunnet tilbringe livet med henne, men følelsene er ikke der. Hvor lenge kan man fortsette da?

Jeg har også siden før jul hatt tilbakevendende drømmer om min eks. selv om dette er mange år siden og jeg heller ikke opplevde forelskelse med henne, så er det hun som sitter igjen. Jeg vet ikke hvorfor, jeg opplevde ikke at jeg var likestilt i det forholdet. Men har i etter tid sett hvor mye det betydde for min personlige vekst. Utviklingen etter det forholdet har vært enormt, jeg tror hun fikk meg til å se mine muligheter, tror ikke hun gjorde det bevist, men det spiller heller ingen rolle. Jeg har kommet langt og blitt bedre kjent med meg selv. Er det derfor tanken om henne kommer tilbake i form av drømmer og tanker, eller er det noe ved henne jeg ikke kan legge bak meg. Er det slik at jeg skulle ønske at vi hadde fått en sjanse til, eller er det bare jeg som tenker slik fordi jeg ikke er fornøyd med mitt nåværende forhold?

Er det noen som har en analyse på dette?

 

Litt syk, men vil teste litt

Jeg er i dag ikke helt i form, hodeverk, trøtt og sliten. Men har lyst til å teste litt.

For meg så representerer dette bildet å komme ut av isolasjonen og ut i universet.

Fantasio

 

Mitt første innlegg.

Grunnen til at jeg valgte akkurat temaet med tunellen var flere ting, jeg liker grønt, men så også at tunellen kunne være en fin metafor for begynnelsen av livet mitt.

På mange måter representerer tunellen min vei ut i livet har vært. Hvis man ser på de norske tunellene, så er det fleste mørke og har bare to mulige kjøre muligheter, frem eller tilbake. Jeg opplever at jeg for det meste har gått fremover, men det har gått sakt og det har til tider vær veldig mørkt.

Jeg er nå ute av denne tunellen og der har jeg møtt uendelige muligheter av vei valg og lyset er mye mer fremtredene, selv om nattet av og til viser meg hvordan mørket var.

Litt usikker på hva jeg kommer til å blogge om, men det kommer vel til å dreie seg om livet mitt og hvordan jeg opplever det ville jeg tro, er det ikke det som er vanlig J