september 2008



Hvordan man bruker ord og termer er med på å forme verden. Så visst er det viktig. Og spesielt berører det når det gjelder en selv.
Transexualisme er ikke en så gammel term, ei heller synligheten til personer i den gruppen. Jeg tror mye av dette handler om å finne seg selv, det føles vanskelig når man blir stemplet med termer man ikke kjenner seg igjen i.
I lang tid har andre personer uten for gruppen kommet opp med ord og begreper som skal beskrive oss.
De fleste ord og termer fortsatt blir brukt i dag er konstruert av personer utenfor gruppen.
Min opplevelse både i mitt verv i LFTS og mine studier gir meg en følelse av å være i begrepenes/termenes tid. Det vil si at personer som tilhører div. grupperinger i samfunnet begynner å ta tilbake ordets makt og retten til å definere hvem de er og ikke er. Dette opplever jeg som en viktig brikke i vår egen selvrealisering.

Termer som jeg personlig ikke jeg føler beskriver meg som person eller mine opplevelser/erfaringer er.

transe
transexuell
transperson
transkjønnet
transgendered
kjønnsskifte
kjønnsoperasjon
passere
transmann
ts

Grunner til det er mange.

Transe- vell, jeg har aldri opplevd meg selv som det.
transexuell/Transexsualisme- Det er en diagnose, ikke min identitet
Transperson- et paraplybegrep laget av andre personer for å gjøre det enklere. Men selv om vi er alle en del av menneskeligheten og har visse likheter, så er vi forskjellige.
Transkjønnet- Et forsøk på å komme vekk fra det over seksualiserte termen transexuell.
Transgendered- Virginia Princes forsøk på å skille hetero transvestittene fra de “syke” transexsuelle og homofile transvestittene.
Kjønnsskifte- Vel, jeg føler ikke at jeg har skiftet kjønn, men heller korrigert kroppen. Mitt kjønn har alltid vært mann.
Kjønnsoperasjon- Jeg har operert genitalia og bryster. Men ikke kjønnet.
Passere- jeg passerer ikke. Min tolkning av å passere er at man har noe å skjule. Jeg ser det heller som at endelig så ser mennesker meg som den jeg er.
Transmann- jeg søkte ikke hjelp for å bli kalt transmann, min identitet er som mann, jeg trenger ikke et annet ord foran.
TS- Vel, for all de de andre grunnene ovenfor.


Spania 2008 022

Originally uploaded by mikaelsbjerkeli

Hva kan man si, jeg var tøffere enn alle pensjonistene i Spania.
Trillebag er sterkt undervurdert!! Jeg er veldig glad for at jeg kjøpte den. Brukte den senest i dag, og jeg må si at uten den i dag, så hadde ryggen vært ødelagt og jeg hadde vært gjennomvåt av svette.
Jeg håper det kan bli en ny trend med trillebagger, de gamle damen har virkelig skjønt det.Nå er det bare på tide at reste av oss gjør det også.

Dette er en kveld som bare forsvinner. Hva skjer, det er det ingen som vet. Men den bare forsvinner! Surfet mye på nette, prøvd å ordne ting som jeg skulle ha gjort for lenge siden. Mye fikk jeg gjort, men mye gjenstår. Det er da godt med det som ble gjort.

Har også diskutert litt på nettet, og undres over det sinne mange har inni i seg, og hvor naturlig og lett det er å vise det når man bare er på nettet. Det virker som om det er mer akseptert å være sint og aggressiv når man ikke kan se den man prater med. Men er det en maskulin egenskap? For det som slår meg er at det er flest menn som fremviser disse egenskapene.