Nå er vel ikke transseksuell den medisinske terminologien, men transeksualisme, som diagnosen heter.
Når det gjelder ordet transkjønnet så kan jeg vel si på vegne av LFTS at vi bommet grundig der. Tanken var god, men den slo ann feil.
Hvis man tar en titt på handlingsplanen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner fra regjeringen så ser man at ordet/begrepet transkjønnet har blitt tolket som en oversettelse fra transgenderd. Noe som blir noe helt annet.
Det vi i LFTS jobber med nå, og noe som jeg brenner for er forståelsen for at vi ikke blir vår egen diagnose. Det jeg mener med det er at vi får en diagnose, den heter F64.0 transeksualisme. Det er en diagnose ikke en identitet. Vi søker hjelp fordi vi kroppslig sett ikke er det kjønnet som vår kjønnsidentitet tilsier. Min opplevelse er at ved å bruke transeksuell, så blir vår kjønnsidentitet sett på som transeksuell, vi blir ikke mann eller kvinne. Også legning blir ofte beskrevet som, hetero, homo, lesbisk, bifil og transeksuell. Transekualitet er også ett begrep som blir brukt, men ikke har noe medisinsk grunnlag. Så klart vi har en seksualitet, men den er ikke trans. Den er hetero,homo,bi,lesbisk eller what ever.
Begreper er en viktig del av hvordan man blir oppfattet, og begreper har også blitt brukt for å ufarliggjøre oss, så lenge vi er noe annet, noe en kan synes synd på så er det greit. Men når vi begynner å ta til ordet for vår egen sak, så utgjør vi en trussel. Det er vel ikke noe som er viktigere enn å sette ord på sin egen erfaring, og ikke la andre sette ord og begrep på en som ikke passer.
Se for eksempel en ny bok som heter “norsk seksualitet” Der blir vi beskrevet på en meget merkelig måte.
